Skrevet av Sigurd
Translation below.
I skrivende stund er/var det Lørdag 5/11.
Ja, jeg kjøpte meg surfebrett tirsdag 25.10. Dette fikk jeg sendt med våre svenske venner Gustav og Linn, da Øyvind og Tobias hadde seilt uten meg tidlig den morgenen. Grunnen til det var nemlig at jeg var overbevist om at jeg lett kunne sykle fortere til Oeiras enn det båten klarte. Jeg syklet fra Peniche i ellevetiden. Det gikk strålende de første timene. Det var Veldig mye flott bygdelandskap, jordbruk og nye strender å se. Veiene var også gode, så det gikk unna. Med litt motvind ble det etter hvert tyngre og tyngre. Landskapet ble mer og mer kupert (fjell og daler), veiene dårligere og været så ut til å kunne by på høy fuktighet i form av regn. Da jeg kom til Mafra var jeg ganske langt nede og bakenden min var eksepsjonelt lei av å sitte på et tynt sykkelsete. Det stod mellom å sykle motorvei, grusvei og kollektiv transport. Da jeg kom på enda en grunn til at jeg var så sliten og lei, var det ikke et vanskelig valg (mulig det ble en hel del øl gjennom hele dagen og kvelden før). Etter å ha hivd i meg både energidrikk og mye sjokolade var hodet klart.

Jeg heiv meg på en buss og hoppet av i Lisboa. I ti-tiden den kvelden kom jeg fram til marinaen, høy på raske karbohydrater og fri en kropp som hadde kvittet seg med formiddagens fyllesyke. Litt juks, men jeg fikk tatt i mot guttene, som kom en halvtime senere. De hadde trodd de kunne seile det meste av veien, men det viste seg at det var for skarp motvind. Med så smått brytende bølger og vind, så var Øyvind kliss våt med saltsmak i munnen. Tobias var glad han hadde hatt Øyvind som styrman, for han hadde spydd tre ganger, nesten slått Øyvind Froknestad sin rekord på fire på en seilas!
I Oeiras møtte vi igjen en del av flåten, våre seilekompiser. Her var Mila (Lucas og Theresa), Tuuli (Kristy og Thomas), Rosanna (Chris og Zane) og Rune. Til kvelden kom også Fjerne farvann (Emilie, Elise og Vilde) og Oceanaround (Gustav og Linn). Vi hadde pratet på å ha poolparty i bassenget ved marinaen, så etter et herlig vorspiel i båten vår, beveget vi oss over til bassenget. Gjerdet rundt bassenget var veldig lavt, så vi tenkte at selv om det var stengt for vinteren, så burde det være lov hvis man kom over gjerdet. Det gikk riktig så fint, men etter noen hopp, måtte vi pent følge en hyggelig vakts ordre om å forlate bassenget og heller spørre om de kunne åpne for oss senere på dagtid.

Badelysten var ikke over enda, så vi løp til nærmeste strand og hoppet i havet både med og uten klær. Bølger er veldig gøy i mørket med en gjeng artige folk! Atlanteren er ganske kald på denne tiden, så da vi kom opp fra vannet, så rasket vi sammen litt drivved og koste oss til langt på natt rundt et fint lite bål med sang, snakk, turning, sprell og mer bading (husk å skylle deg godt etter en slik natt før du legger deg. Jeg gjorde ikke det og kan informere om at det var en liten halvkilo med sand i sengen min da jeg våknet).

Jeg hadde fått mitt nye surfebrett og tok det i bruk med en gang. Det hender seg jeg får høre at jeg tar ting lett. Dette gjelder ikke surfing! Etter en drøy time i vannet torsdag formiddag, tror jeg ikke at jeg stod oppreist mer enn ti sekunder... Heldigvis lærer jeg. Da Øyvind ville lære og ble med meg, var det mye artigere og jeg ble mye bedre. Foruten en del juling av bølger, så hender det seg faktisk at jeg endelig klarer å surfe litt! bortsett fra i går, har jeg surfet hver dag siden torsdag 27.10 til og med i dag. Om jeg så ikke blir en god surfer, så får jeg da hvert fall beveget meg litt, noe Cottis har et sterkt behov for!

Øyvind og jeg øver på å hoppe opp på brettet.
Det har vært veldig mye bra vær i det siste. Faktisk litt vell bra med tanke på klatring og friksjon. Vi tok likevel turen til et klatrefelt utenfor Cascais lørdag 29.10. Vi hadde rett i at det var for varmt, svetten rant bare man beveget seg og det hjelper ikke at man tar i på vei opp en fjellvegg. Vi fikk i det minste rekognosert klatrefeltet litt og Øyvind fikk for første gang prøvd sportsklatring ute!

Øyvind jobber for harde livet.
Det var jo lørdag, så da vi kom tilbake var vi bedt på halloweenparty med gjengen. Noen var bedre/verre kledd enn andre, men en tur ut på en av strandbarene ble det etter nok et vorspiel hos landkrabbene. Cottis var i det slitne hjørnet, så mens han tok tidlig kvelden, fikk Øyvind og Tobias visst både danseferdigheter og sine vakre sangstemmer på karaokebar.

Tobias er bitt av joggelivet og tar seg gjerne en joggetur på morgenen, uavhengig av hvor lang og fuktig natten før var. Øyvind og jeg hoppet i havet for litt surfing og så brukte vi fort hele ettermiddagen på den nye hobbyen, moddælllfly.

Øyvind øver på hva som er opp og ned på brettet.

Øyvind catcher bølger.

Sigurd surfer.
Morgenene har gått veldig fort i det siste. Både fordi vi sover vel lenge, men også fordi jeg gjerne surfer etter at jeg har stått opp og Tobias løper. Mandag 31.10 var ikke et unntak. Vi hadde tenkt å klatre i Cascais, men Øyvind måtte til Lisboa for å reservere togbillett mot Norge. Tobias ble med Øyvind, så da tok jeg heller med Charlotte, ei fransk jente vi ble kjent med to dager tidligere. Hun hadde peiling og hun så absolutt ikke noe dårligere enn meg! Det er fint å klatre med andre, som har helt andre klatre og sikkerhetsrutiner. Vi hadde begge litt forskjellige rutiner og det gjør en bare mer skjerpet og flinkere til å håndtere tauverk på flere sikre måter.

Charlotte leker seg med en 5+.
Det viste seg at det var helligdag i Portugal dagen etter, så vi kom til at det måtte være Mandag 31.10 den virkelige halloweenfeiringen fant sted. Noen mer gira enn andre, men denne gangen reiste vi inn til Lisboa og alle var utkledd på et vis. Det var et helt vanvittig oppstyr i gatene. Tusenvis av folk over alt i gatene, men foruten om de klubbene vi ikke kom inn på var det enten kun fjortenåringer eller tomt hus...... En rar greie, men med hyggelige venner, så blir det alltid bra!

Tirsdag begynte i sen rutine, og endte vel med at min nye hobby ble avsluttet og samtidig lagt på is. Bygge moddælllfly tar veldig lang tid og selv da, så er jeg ikke stødig og presis nok til å få det veldig vakkert. Heldigvis har jeg hatt Øyvind som hjelpemann i alle disse timene, så det ble hvert fall et resultat, som lignet på et helikopter.

Onsdag 2.11 hadde vi avskjedsmiddag med Øyvind. Han hadde båret med seg spisepinner helt fra Asia og vi fikk den ære av å bruke dem i Tobias sin fantastiske wok. Landkrabbene og Kristy ble med Øyvind inn til byen for å sende han på toget på kvelden. I det vi hadde tenkt å sette øyvind av på togstasjonen, gikk det opp for oss at vi var på feil stasjon. En meget stresset Øyvind fikk etter litt om og men, praiet en drosje, tatt raskt farvel og suste av gårde mot riktig stasjon. Tro det eller ei, men han rakk det.
De siste dagen fram til Lørdag 5.11 har Tobias og jeg vært oss to igjen og det har jammen gått fint igjen det og. Vi har gjort diverse småfiks på båten, vært med venner, spilt kort, surfet, trent, skravla og ikke minst så har Tobias investert i nytt kortspill, Magic. (et superkult strategisk kortspill)
Written Saturday 5.11.
Yes, I bought myselfe a surfboard Tuesday 25.10 in Peniche. I left it at Gustav and Linn's boat (the sweeds) since Øyvind and Tobias left earlier that morning. Tobias had tried to run faster then the boat, I wanted to try it with my bicycle, Peniche-Oeiras. I left the marina around elleven, and felt good. the first hours was just great! The countryside was nice, a lot of small farms and agriculture and some really beautiful beaches on the way. After the hours went by, the terrain turned into valleys and hills, the roads got worse and heavy clouds came closer and closer. I was pretty low when I made it to Mafra (35 km from Oeiras), much because my but hurt so bad after sitting on this small rock solid seat. I figured that I had to chose between gravel road or highway. Before I decided, I bought a lot of chocolate and energydrink,and ate it. As I sat there, I figured another reason why I was so tired. It could might be that the consume of beer the day before was just a little bit over average. After a lot of thinking and all this candy, my mind was clear.
I got into the first bus to Lisbon. Around 10 pm did I climbed the fence into the marina and helped the guys with the moring half an hour later. Øyvind and Tobias told me they had a rough ride to. Øyvind was soked in saltwater from the braking waves and Tobias was pretty exhausted after almost beaten Øyvind Froknestad's record of vomitting!
In Oeiras did we meet the most of the fleet again. The other boats are Mila (Theresa and Lukas), Tuuli (Kristy and Thomas) Rosanna (Chis an Zane) and Babetta (Rune). The next evening came Fjerne farvann (Elise, Emilie and Vilde) and Oceanaround (Gustav and Linn). We had all talked about having a poolparty at the pool near the marina. After a great preparty in our boat, we moved over to the pool. The pool was offcourse closed, but the fence around was so low and climbable, so we figured it would be just fine to take a few jump from the divingboards. The plan worked perfectly, and when a nice man came and said this was not allowed, we walked away.
We felt that we had been interruped in our bathing session, so we ran over to the first beach and played in the waves with and without clouds until we got cold. We collected some drift wood and made a nice bonfire. We chatted, loughed, did a lot of acrobatics and skinnidipped far after midnight. I just have one thing to say about all activitys that invilve sand: "make sure you're clean of sand before you go to bed"....
The sweeds had "shipped" my surfboard from Peniche, so it was time to get started. It does happen that i take activities easily, but that's not the truth when it comes to surfing! After an hour or two in the water, my time on the board (trying to stand up) was maybe ten seconds. The day after was elleven, but the day after that, and the next and.... it got better and better. The surfing was way more fun when Øyvind said he wanted to join. We had lots of fun in the waves, trying to surf. Exept for being beaten up by the waves, I do finally manage to surf a little bit. Even though I don't look like a pro, I get som exercise and that is something Cottis really need.
The weather have been really good the last week. Actually a bit to good when it comes to friction and rock-climbing! Still, we took the train out to Cascais on Saturday 19.10 and checked out a climbing spot there. The rock wall was facing south, so it was even warmer then we expected. Even on very easy routes i was swetting like a pig! At least we got to do some climbing, checked out a new place and Øyvind tried outdoor sports climbing for the first time.
Since it was Saturday and it was kind of halloween, the fleet wanted to go for a halloween party. Landkrabbene isn't hard to ask, som we joined. For some reason, we hosted this preparty aswell, and around midnight, we walked to some of the beach clubs. someone looked better/wors then other. Cottis was a tired old man this night and went to bed early. So while I crasheed the bed, Øyvind got to show of his dancing moves and Tobias was singing karaoke like a rockstar!
Tobias has got bitten by the runner life. He likes to go for a run in the morning, no matter how "wet" last night was. Øyvind and I got in to the ocean for some surf and spendt hte afternooen on my new hobby model building.
In the past, the mornings have gone past very quickly. Both because we sleep for a bit to long, but also because I go for a mornig surf and Tobias for a morning run. Manday 31.10 was no exception. We had a plan of going to Cascais for rock-climbing,but Øyvind had to make a reservation on his train back home on Lisbon. Tobias joined him, so then I brought Charlotte, a french girl we got to known a few days earlier. She knew what she was doing and was just as "good" as I am. It is nice to climb with other, and especially with people from different cultures that have different ways to fix rope, harness and do the beleying. We could both give each other some tips and tricks, which might comes handy one day. You never know when something unexpected happens and you have to improvise!
Tuesday proved top be holiday in Portugal, so we thought that could make the real celebration of halloween set to this monday. This time we took the train in to Lisbon and some of us looked terrible in our halloween outfit. The city was packet! I have never seen that many people in the streets of a city before! It was thousands of people in the streets and no one in the clubs they let us enter. The whole happening felt a bit wierd, but it's always good times with a gang of great people!
Tuesday 1.11 started with the late routine and ended with Øyvind and I finally finished my new hobby. We also decided that this was probably the last model building we'll do. You have to be extremly steady on your hands and patient. More then me, for sure! Luckily I have had Øyvind as my main helping man all the time. It may not loook magnificent, but at least it looks like a helicotper.
Wednesday 2.11 did Tobias made a goodbye dinner for Øyvind. Before he joined Landkrabbene he have been traveling in Asia for half a year and had som chopsticks with him. Tobias made a proper wok and we ate a delicious dinner Asian style! Later, we joined Øyvind to Lisbon to say goodbye at the trainstation. We were lucky and had Kristy with us to! Øyvind had some trouble getting in to the station, and that was when he understood that he was on the wrong station. This was a very funny moment, a very stressed Øyvind. He is a clever boy, so after a two stressed minutes, ha found a cab, said quickly goodbye, left us and made it with a tiny margin to the right station and train.
After Øyvind left us, it's been the original Lankrabbene crew for the first time in a month. The last few days until the day this was written, saturday 5.11, we have done a little bit on the boat, hang out with friends, surfed, skated, ran, played cards and Tobias have bought the most awesome strategy card game ever, Magic! A new era have began!